Reisebrev fra Herman fra O-ringen i Åre.
Årets O-ringen gikk i år fra Åre i Jemtland.
Det ble et O-ringen litt annerledes enn tidligre år. O-ringen har jo vært i Sälen 2 ganger, men Åre kan ikke sammenlignes med disse.
Her er det mye mindre plass og færre hytter/leiligheter. I alle fall samlet på et sted.
Derfor ble det i tillegg til hytte/leiligheter lagt opp til O-camp på Molanda flygplads og en mindre enhet i Järpen. Den store på Molanda kunne huse inntil 900 enheter, noe som er ca. 25% av en ordinær O-ringen camping. Men fasilitetene er som de alltid er på O-ringen: Toaletter, vaskemaskiner, håndvask med kaldt vann, kiosker, strøm, for de som vil ha, og resturant satt opp for anledningen! I tilegg hadde vi dusj, med god kapasitet. Dette fordi det både av miljø og praktiske hensyn ikke var dusj på arenaene! Ellers kan campingen for øvrig minne om den i Arvika i 2017, også på flygplads…
Som vanlig når det er snakk om avstander blir det satt opp busser til løpene. Dette ga nok arrangørene mange utfordringer, spesielt når satelittparkeringene i et par av tilfellene stod under vann… I Åre-traktene er det dessuten kun en vei, E14 – ikke akkurat en motorvei….(minner om RV3 på sitt smaleste flere steder..).
Vi som bodde på o-campen slapp disse problemene og hadde dessuten den korteste køen til bussene.
Men, til det viktigste, o-løpene: Arena Trillevallen var arena de to første dager i fint fjellvær!(selv om det var spådd regn). Første dagen løp vi i skogen under tregrensa, vått i terrenget, og et område det var litt vanskelig å bli venn med, både med kart og terreng. Mye høy undervegetasjon bidro til dette. Her var det også tidenes gjørmehav i innløpet. Flere løpere måtte ha hjelp til å komme seg opp fra gjørma…
Dag to ble vi sendt rett til «himmels», bokstavelig talt, 100 meter stigning til start og nærmere 200 høydemeter til opp til høyeste post i løypene. Noen hadde også O-ringen historiens høyestliggende post, 1025 m o.h., på toppen av Valliste! Sverige er ikke bare flatt.. Men utsikten oppe på fjellet var verdt slitet med å komme seg opp! I tillegg var det nesten ikke undervegetasjon og store deler av området minnet mer om et gulvteppe…
3.løp gikk i Järpen, fint terreng, type åsterreng. De to siste løp gikk i Ånn, snaue tre mil fra Norges grense. Også her var det fint åsterreng, men veldig vått, og når himmlen i tillegg åpner seg, hadde man vel knapt blitt våtere av å spille vannpolo… Men fine kart og løyper, som alltid, på O-ringen!
Løten hadde i år en meget liten, men ikke beskjeden, tropp. Kun 4 løpere, men 5 etappeseire og sammenlagtseier til Sigurd i H70! At også Einar Stensby skulle få en etappeseier i H80K var gledelig, men ikke helt overraskende for meg. At dette kun førte til at etappevinnerne fikk en medalje i premie synes jeg var elendig. Sammenlagtpremiene til de 3 beste i hver kasse var bedre!
I tillegg måtte undertegnede også på podiet for å motta 20 års statuetten, for øvrig uten sammenligning med overnevnte prestasjoner.
Tungt terreng og regn de to siste dager, til tross, her har mange i tidligere tider hatt det verre og lidd seg gjennom en umenneskelig katastrofe av dimensjoner.
For noen er historien godt kjent, men jeg skal ta dere gjennom en kortverson: Året er 1718, Svenskekongen Karl 12., som hadde ført mange kriger, med suksess hadde noen år tidligere lidd sitt største tap i slaget ved Poltava, i nåværende Ukraina, mot russerne.
Etter dette skulle han ta Norge fra Danmark. Selv skulle han ta Kristiania, via Halden. For å få til dette sendte han samtidig general Armfeldt til Trøndelag for å innta Trondheim med 10000 soldater. Dette gikk ikke etter planen og Armfeldts soldater kom frem til Trondheim uten mulighet for å innta byen. Samtidig faller Karl 12. i Halden og krigen avblåses. Da general Armfeldt fikk denne beskjeden var det blitt desember 1718. Han befalte da at alle soldatene som var igjen, ca.6000, skulle hjem til Sverige så fort som mulig At det var spådd vind og snøføyke i Tydalsfjella, som soldatene måtte passere for å komme hjem via Ånn til Åre, og videre til Østersund, skjenket han ikke en tanke. Soldatene var i tillegg kun utstyrt med sommeruniform, og hadde lite mat.. Dermed utspant det seg en umenneskelig tragedie i disse fjelltraktene og mer enn 3500 soldater frøs i hjel på fjellet, og av de snaue 2000 som kom hjem, måtte over 1000 amputere forfrosne ben og eller armer. I området står Karolinermonumentet til minne om denne tragedien. Det hører med til historien at general Armfeldt kom seg hjem i god behold. Han har også fått et o-løp oppkaldt etter seg. NTNUI arrangerer hver høst nattløpet Armfeldtnatta….
Apropo NTNUI og andre Trønderklubber, disse bidro stort i gjennomføringa av årets o-ringen. Bl.a. med løypelegging.
Årets o-ringen ble også i år en trivelig ferie for undertegnede og mange andre. O-ringen kan anbefales på det varmeste, de tre neste år går dette også i sydligre deler av Sverige!
At det ikke må innkvarteres på hotell/leilighet for å oppnå suksess er Gjermund Urseth(nå BUL Tromsø) et godt eksempel på. Han og familien på 4 bodde i en bobil uten strøm, kun et steinkast unna meg, og han vant H55 sammenlagt!
At svenskene er gjestfrie og behjelpelige fikk vi et bevis på da Bjørn Bergsløkken, fra Grue, min nærmeste nabo på o-campen, stod med flatt batteri da han skulle hjem. Både batterilader, fra en svensk nabo, og bil med ladekabler fra en av arrangørstaben var raskt på plass!
O-hilsen fra Herman