Søstrene Westli Andersen har sprintet rundt i Bergens gater i helga.
Emilie, Evine og Marius tok turen over fjellet på fredag for å finne poster i trange smug i Bergen by. Bergen er og blir Norges sprinthovedstad og i år er det åttende gang Bergen Sprint Camp ble arrangert. Den følger standard opplegg, med trening og nattsprint fredag, bysprint og urb-O sløyfesprint lørdag før det hele avgjøres med en finale med fellesstart i puljer basert på de foregående konkurransene.
På treninga som foregikk i bydelen Marken orienterte Emilie og Evine blant falske sperringer, smug så trange at kun en person får plass og mye folk som var ute i fredagssola. På kvelden tok vi med oss Marius til Fyllingsdalen for å løpe nattsprint. Her var det blokker, skoler, idrettsanlegg og litt småskog. Her fikk vi for første gang i helga prøvd oss på Runners choice. Det vil si at vi fikk tre ulike alternative å velge mellom på en liten del av løypa. Vi startet i par og fikk ikke se hva den andre valgte. Emilie var ikke helt med på kartet fra start, men tok seg opp og løp en brukbar nattsprint. Evine synes det var uvant å løpe på kart, men synes det var morsomt da hun kom i gang. Marius jogga igjennom, men fikk litt vondt i akilles og måtte dermed stå over resterende løp.
Lørdag var det klart for to sprinter i den vanskeligste og bratteste delen av Bergen sentrum, oppe bak Bryggen. Her er det bratt, med masse trapper, smale smug og skikkelig o-tekniske utfordringer. I bysprinten ble vi kastet rett u i det krevende partiet. Emilie hadde ikke roen og løp veldig langt for å komme til første post. Hun fikk det til bedre etter hvert og hadde en del gode strekkplasseringer og mange gode vegvalg. Evine synes ikke det var så vanskelig å starte rett i det vanskelige partiet. Etter noen timers hvile bar det ut i det samme terrenget igjen. Urb-O stod på programmet. Det vil si at man løper fem forskjellige sløyfer og får poeng etter hvor fort man løper hver sløyfe. Her får man trent på startprosedyrene mange ganger, noe som er ypperlig trening. Man starter også fem samtidig, så man får litt fellesstartfølelse. Av søstrene var Evine best totalt denne gangen, etter at Emilie hadde vært best på både nattsprint og bysprint. Sløyfene var både teknisk og fysisk krevende. De fleste rundene gikk rett nedover i starten, men løsgrus og ujevne trapper og rett opp igjen mot mål på Krohnengen skole. Man merka godt at man hadde løpt tre hardøkter da den økta var ferdig. Løtengjengen spiste napolitansk pizza før de dro på paneldebatt med landslagsledelsen ang sprint og sprintnasjonen Norge. Her kom det fram at man måtte tilrettelegge for flere gode sprintløp i Norge med gode løyper og at sprintløp må få en statusøkning. Jørgen Rostrup poengterte at det ikke var noen grunn til at nordmenn ikke skulle bli gode i sprint. Han mente at sprintløperne måtte være flinke til å reise på samlinger hvor det var gode kart og at sprintløperne måtte trene like mye som skogsløperne, blant annet med å se på kart.
Søndag var det tredje dag på rad med strålende sol i Bergen – ja, det er helt sant! – og vi skulle løpe finalesprint. Emilie endte i D-finalen, mens Evine løp E-finalen. Emilie er som vanlig en litt slow starter, men løp seg opp i feltet og kniva om andreplassen, men måtte se seg slått av Ingrid Lundanes i spurten. Ei utenlandsk jente vant heatet, men ble senere diska, og Emilie ble dermed nummer 2. Evine løp også inn til tredjeplass i sitt heat og beholdt denne. Hun var nå blitt skikkelig støl etter å haløp mye mer på ei helg enn hun hadde løpt på flere måneder til sammen. Finalen var fellesstart i puljer med Runners choice. Forbundet teser ut nye konsepter. Runners choice var imidlertid ikke noe nytt for jentene fra Løten da de har løpt Runners choice i Aries-cupen i Vallset en gang for mange mange år siden.
Nå sitter vi og nyter sola i Bergen mens vi venter på flyet østover. Vi har hatt ei flott sprinthelg i Bergen og anbefaler alle å bli md på dette arrangementet en gang. Bergen er en flott by med masse tilbud og Norges beste sprintkart. Campen er åpen for alle uansett alder og ambisjonsnivå.