Løten OL var representert med 6 løpere i mesterskapet, Turid (D55) og Karl Petter Opsahl (H60), Inger Lise (D50) og Arne Skårholen (H55), Arve Smestad (H60) og Rønnaug Sagbakken (D55). Mesterskapet startet 2. juli med sprint kvalifisering i gamlebyen i Pecs, en by med vakre monumentale bygg, rester av bymurer, parker fontener, smug og flotte torvanlegg. Inger Lise var best av våre løpere og karret seg så vidt til en A-finale. Arne, Turid og Rønaug havnet i C-finaler, mens Karl Petter dessverre havnet i D-finale. Arve løp ikke sprinten. I finalene 3. juli i den mindre byen Komlo løp Inger Lise bra o-teknisk, men farten holdt ikke til topp-plassering blant A-løperne. Hun ble nr 70 i D50 som fikk norsk vinner ved Kari Natvig, kjent i Løten OL fra 1980-tallet. I sine C-finaler løp både Arne og Rønnaug gode løp med sine 9.-plasser, og Karl Petter rettet opp inntrykket fra kvalifiseringen og innkasserte en seier i D-finalen (noe som førte til at artikkelforfatteren tapte et …
Løten OL var representert med 6 løpere i mesterskapet, Turid (D55) og Karl Petter Opsahl (H60), Inger Lise (D50) og Arne Skårholen (H55), Arve Smestad (H60) og Rønnaug Sagbakken (D55).
Mesterskapet startet 2. juli med sprint kvalifisering i gamlebyen i Pecs, en by med vakre monumentale bygg, rester av bymurer, parker fontener, smug og flotte torvanlegg. Inger Lise var best av våre løpere og karret seg så vidt til en A-finale. Arne, Turid og Rønaug havnet i C-finaler, mens Karl Petter dessverre havnet i D-finale. Arve løp ikke sprinten.
I finalene 3. juli i den mindre byen Komlo løp Inger Lise bra o-teknisk, men farten holdt ikke til topp-plassering blant A-løperne. Hun ble nr 70 i D50 som fikk norsk vinner ved Kari Natvig, kjent i Løten OL fra 1980-tallet. I sine C-finaler løp både Arne og Rønnaug gode løp med sine 9.-plasser, og Karl Petter rettet opp inntrykket fra kvalifiseringen og innkasserte en seier i D-finalen (noe som førte til at artikkelforfatteren tapte et veddemål og vil bli straffet for dette med en rulleskitur….)
Nedenfor ser du et bilde av den flotte samlingsplassen for sprintkvalifiseringen i Pecs. Målgangen var rett foran den store kirken øverst på torget.
.jpg)
Mesterskapet fortsatte med 1. kvalifisering til langdistansen tirsdag 5. juli, og 2. kvalifisering onsdag 6. juli. Løpene gikk i en ås cirka 20 km utenfor Pecs. Terrenget var preget av bratte lier med dype furer bevokst med lauvskog. Sola satte inn for full kraft i disse dagene, og temperaturen steg til 25-30 grader på kvalifiseringsløpene. Karl Petter, Inger Lise og Rønnaug kvalifiserte seg til B-finaler, mens Arne og Arve måtte ta til takke med C-finaler. Turid hppet over 1 post i det ene kvalifiseringsløpet, og fikk dermed ikke tellende sammenlagtresultat.
Finaledagen var fredag, og temperaturen hadde steget til 35-40 grader i skyggen. Heldigvis var lauvskogen såpass tett at sola ikke nådde skogbunnen, så inne i skogen var det kanskje litt mindre varmt. Allikevel var dette ekstremt! Vi drakk vann til den store gullmedalje, men det ble kun 1 norsk gullmedalje i WMOC langdistanse. Den kom i klasse M45 ved Anton Bjartnes, Verdal. Best av våre løpere var igjen Inger Lise Skårholen som tok en flott 5. plass i B-finalen etter et godt gjennomført løp. Rønnaug løp også o-teknisk bra og ble nr 40 i sin B-finale, mens Karl Petter gjorde noen snurrer og ble nr 75. Av C-løperne var Arne solid og ble nr 2, mens Arve var het i toppen og ble nr 57 etter et par større bommer.
Terrenget på finaledagen var meget spesielt. Det bød på en mengde store og små, runde negative kurver. Disse gropformasjonene kunne være opptil 50 meter i diameter og 15-20 meter dype.
Her er det meste av løype D55-B på dette morsomme og nesten komisk utseende kartet.