Ove og Sofie dro nedover noen dager i forvegen for å sjekke ut forholdene. Emilie, Evine og Marius dro sammen med resten av gjengen fra Norge og Camp Trimtex tirsdag 25.februar. Ove og Sofie møtte oss i døra på hotellet, klare for å trene. Første dagen løp vi i et variert terreng som bød på noe typisk tyrkisk, nemlig undervegetasjon bestående av stikkende busker. Det var noen fine partier i tillegg også, såklart. Tirsdagen var en lang dag for oss som kom fra Norge, så det ble med den ene økta. Hotellet vi bodde på lå på et kart som het Lara beach, og det var også tilbud om ei økt hvor man kunne kombinere både postplukk, korridor og linje-O. Noen løp også den, og sa det var krevende. Kartet var hovedsakelig gult, men mange småkoller og noen grønne flekker. Onsdag var vi klare for trening, etter typisk tyrkisk frokost: loff. Ernæringsstudenten Emilie var ikke helt fornøyd med maten, men orket likevel å trene 3 økter den dagen. Første økt var o-intervaller i et ganske åpent terreng. …
Ove og Sofie dro nedover noen dager i forvegen for å sjekke ut forholdene. Emilie, Evine og Marius dro sammen med resten av gjengen fra Norge og Camp Trimtex tirsdag 25.februar. Ove og Sofie møtte oss i døra på hotellet, klare for å trene. Første dagen løp vi i et variert terreng som bød på noe typisk tyrkisk, nemlig undervegetasjon bestående av stikkende busker. Det var noen fine partier i tillegg også, såklart. Tirsdagen var en lang dag for oss som kom fra Norge, så det ble med den ene økta. Hotellet vi bodde på lå på et kart som het Lara beach, og det var også tilbud om ei økt hvor man kunne kombinere både postplukk, korridor og linje-O. Noen løp også den, og sa det var krevende. Kartet var hovedsakelig gult, men mange småkoller og noen grønne flekker.
Onsdag var vi klare for trening, etter typisk tyrkisk frokost: loff. Ernæringsstudenten Emilie var ikke helt fornøyd med maten, men orket likevel å trene 3 økter den dagen. Første økt var o-intervaller i et ganske åpent terreng. Her var det viktig å være nøye med kompasset. Litt småbomming ble det, og det er vel kanskje ikke så rart, da det kun var økt nr. 2 på kart. Onsdag var en soldag og vi spiste lunsj i det fri. Det var godt å slappe av i sola før neste økt. Økt nr. 2 den dagen var på kartet Gebiz. Det blir omtalt som golfbaneterreng med sine åpne flater. Terrenget er likevel litt kupert og ganske detaljrikt. Her var det fint å se på høydeformasjonene og orientere etter bekkedalene. På ettermiddagen var det mulig å løpe fra hotellet igjen. Vi fikk utdelt en løype fra et tyrkisk mesterskap. Ove og Sofie var ute og testa terrenget i sola. Emilie tok seg også en liten svipptur. Etter en lang treningsdag var det godt med middag på kvelden.
Torsdag var det tidlig avreise til o-løp. Vi dro kl. 07.00! Det ble en lang dag på samlingsplass for de som starta sent. Første løpet i Antalya o-days gikk i et ganske så steinete terreng. Under alle steinene var det likevel ganske så fint. Litt småbomming på alle mann ble resultatet etter første løp. Det var litt vanskelig å skille på steingjerder, steiner og bare steinete underlag… Etter løpet sjekket vi inn på et nytt hotell, som var mye finere enn det første! Her var det mulig å velge mellom all mulig slags mat og rommene var kjempestore. På ettermiddagen dro vi til Olympos Ancient City. Dette var ruiner etter en by fra romertiden. Her løp vi sprint på et kart som hadde målestokk 1:2500. Der kom postene brått på skal jeg si deg. Hvilke murer som var passerbare og ikke var heller ikke lett å bli klok på. Men en interessant opplevelse, det var det!
Bilde fra Innlands-O
På fredag var det tilbud om en morgentrening fra Olympos Village. Emilie dro på denne. Her var kartet mest grønt. Det er ikke mye mer å si om det enn at buskene stakk og bakkene var bratte. På ettermiddagen var det løp nr. 2 i Antalya o-days. På o-løp i Tyrkia blir man ropt opp på forstart i god tid før man skal starte. Denne dagen var det 20 minutter før. For noen ble det ekstra lenge å vente, da de i tillegg utsatte starten med 10 minutter. Terrenget bestod av store åser, og det var veldig god sikt. I tillegg var det noen store partier med undervegetasjon. På slutten av løypene var det et småsteinete område. Dette løpet hadde Emilies favoritterreng på Antalya o-days. Kanskje ikke så rart, da det ble seier også.
1.mars var det world-cup mellomdistanse før vi skulle løpe vårt løp. Norge stilte med en dame og en herre i finalen. Samlingsplass var nede ved havet i noen gamle ruiner. Selve løpet foregikk i et terreng som bestod av en veg med en bratt skråli på den ene siden og et flatt parti med noe grønt på den andre siden. Mot slutten fikk vi en liten sløyfe nære havet før vi spurtet i mål gjennom ruinene. Evine gjorde et bra løp og ble nr. 4, selv med et fall i innspurten. Marius starta 2,5 minutt foran Ove. Ove skulle ta han igjen før 2.post, men Marius holdt unna ,og ble ikke tatt igjen før 3.post. Innlands-O hadde konkurranse om raskeste spurt og beste kilometertid denne dagen. Sofie gikk all-in for beste spurt, men ble slått av Sigrid fra Vallset/Stange. Evine vant konkurransen om beste kilometertid for jenter med tida 8:01. På ettermiddagen var det en felles styrkeøkt med anbefalte øvelser fra den nye treningsplanleggingsboka for orientering. Økta ble ledet av Eskil og Sven Sondre, som er studenter på idrettshøgskolen. På kvelden hadde Jani Lakanen et foredrag om hvordan fysisk, mental og o-teknisk trening spiller sammen. Her kunne man plukke opp noen tips fra en av Finlands beste o-løpere.
Søndag var det tid for siste løp i Antalya o-days. Dette var sprint i Kemer. Før vi skulle løpe ble det arrangert sprintstafett for world-cupløperne. Vår Sofie løp siste etappe for et av lagene som det svenske landslaget stilte. Det var gøy å følge med på tracking på storskjerm og høre på speakeren, selv om han noen ganger ble overdøvet av tyrkisk musikk. Sprinten gikk i et området med en blanding av park og gater. Det var en del løpestrekk, men inne i parkene ble det mer krevende å ligge på forskudd. Alle tre jentene fra Løten gjorde en solid innsats på sprinten. Ove dro hjem for å rekke jobb på mandag og fikk ikke med seg sprinten. Synd, for der kunne han nok gjort det sterkt. Ettermiddagsøkta var en times kjøretur fra hotellet. Etter å ha sovet i bussen var flere ganske omtåket da de dro ut på økt, men så fort man oppdaget hvilket fint terreng det var, så våknet man. Her var det noen flate områder, men kartet var preget av en steinete skråli. En økt som virkelig var verdt den lange kjøreturen. Evine avsluttet kvelden med speed-dating. Om hun fant den store kjærligheten vites ikke, men det går rykter om at de svenske guttene hun datet ikke var noe særlig. Det forstod nemlig ikke norsk en gang…
Mandagen kom og det var siste treningsdag. Anders Nordberg hadde laget en langdistanseøkt på et kart som het Cakirlar. Dette var den beste økta, i følge Marius. Her var det store formasjoner, relativt åpent og stort sett fin framkommelighet. Hele løypa var 10 km, så de fleste kutta den ned litt. Etter trening fikk vi mange timer til å slappe av på før siste økt. Et forferdelig regnvær kom skyllende inn over Tyrkia og Løtengjengen delte seg i to grupper: Evine og Sofie dro ut i regnet for å løpe kvalifiseringsløypa fra world-cupen, mens Emilie og Marius valgte å svette nede i styrkerommet på hotellet. Utover kvelden fortsatte det med regn, lyn og torden.
En uke med trening på kart er nå over. Vi har fått oppleve mange nye, spennende terrengtyper, og det har vært veldig lærerikt. Vi gleder oss til å ta fatt på vårsesongen med kart, kompass og mose under skoa. Etter en forsmak på o-sesongen gleder vi oss til april og sesongstart i Norge.
Resultater finner du her.
Etter hvert vil det kanskje komme noen bilder også. Imens kan du se på noen kart her!